Jeg blir litt skremt når politikere tar et enkeltstående, løsrevet og statistisk ikke-signifikant testresultat som bevis for noe som helst når det gjelder skolen. Det er kunnskapsløst og lover ikke godt når de samme politikerne skal avgjøre hvordan skolen skal se ut i fremtiden.

Hei, jeg heter Magne og jobber på VG Nett. Nå har jeg lagt innlegget ditt inn som en av dagens anbefalinger under Lesernes VG på VG-forsiden.

Du viser bl a til Sveriges økte privatisering av skolen for å forklare nedgangen der. Kan du da forklare at to land som Nederland og Belgia scorer bedre enn Norge. Andelen privatskoler er jo langt høyere der. Dessuten ble dette argumentet forsøkt brukt av Anniken Huitfeldt i siste valgkamp, noe" faktasjekken avslørte som feil. http://www.bt.no/nyheter/innenriks/faktasjekk/%26laquo%3BLand-med-mange-privatskoler-har-lavere-kunnskapsnivaa-enn-Norge%26raquo%3B-911452.html

Alle parter vil ta dette til inntekt for seg. De sittende sier “se hva vi klarte nå” og de forrige sier “se hvor bra Kunnskapsløftet er, nå som det har fått tid til å virke”. Saken er at resultatene fortsatt ikke er veldig gode, bare “mindre ille” enn 2003 og 2006, og “ikke værre enn” sjokkåret 2000.

Enig i to ting du skriver:

1. Dette ER en gledens dag for skolen
2. Vi må ikke hvilke på laurbær

Vi må ha mål om en skole som viser tilsvarende forbedringer også på PISA 2012, PISA 2015 og PISA 2018. Først da vil et av verdens rikeste land ha den skolen det betaler for. Det er ikke sikkert at dagens oppskrifter er gode nok til å oppnå det, selv om de holdt til å få oss opp av det dypeste hullet.

Vi må derfor ha en åpen debatt om hva som kan ta oss til suksess i PISA 2018. Dagens kommentarer fra Kristin H. og på denne bloggen tyder på at de sittende vil prøve å snevre inn debatten til å opprettholde status quo (eventuelt “godkjente” meninger som økt lærertetthet og økt pengebruk). Ikke klokt!

Jo, da er vi tilbake på 2000-nivå. Fag har blitt mer viktig – flott! Trøkket har økt for resultater, ikke minst i barneskolen – bra! Bare ikke glem den sosialpedagogiske jobbinga nå da, slik at vi ikke vakler fra veigrøft til veigrøft videre også. Uten trivsel – ingen læring, og omvendt!
Mye tautrekking i dag om æren for framgang for norske elever ved PISA-undersøkelsen. Hyggelig at kunnskapsministeren sender æren videre til skolen og lærerne,

@Torger:

Som skrevet tidligere: Aasen har hverken forstått grunnleggende statistikk eller PISA når hun tar et slikt løsrevet og statistisk ikke signifikant resultat til inntekt for det arbeidet regjeringen har gjort. Det er ikke grunnlag for noen til å ta ære for noe som helst her. Det eneste positivet med dette er at lærere og skoleledere får arbeidsro, fordi folk kan så lite at de tror dette resultatet betyr noe.

Takk for innspill i debatten. Selv en blogg som dette gir ikke mye plass til refleksjon og jeg har mye mer på hjertet i forhold til Pisa. Blant annet at Pisa IKKE forteller alt om norsk skole.

Det er mye mer i skolen enn det som kommer fram i slike tester. Når det er sagt er ikke Pisa “et enkeltstående, løsrevet og statistisk ikke-signifikant testresultat”, slik Fredrik Eide Nilsen påstår. Etter å ha satt meg grundig inn i hva testen egentlig er og hvordan den brukes, så er den både signifikant og treffer svært godt læringsmålene. Det finnes knapt noen bedre tester og det er for eksempel ikke mulig å trene seg til dem i tiden før prøven, slik andre tester i større grad legger opp til. Så det å ikke forholde seg til den, uansett begrunnelse blir feil.

Lærerne er de som skal ha størst ære av dette selvfølgelig. Og rektorene. Men politikerne (de før meg) har gjort mye riktig. Trond Giske (Ap) satte ned Søgnen-utvalget som la grunnlaget for kvalitetsreformen. Kristen Clemet (H) satte fokus på lesning og la fram Kvalitetsreformen for Stortinget. Og et ganske så samstemmig Storting støttet hennes forslag. Etter 2005 har det blitt mer ro i skolen, ikke minst fordi nasjonale prøver er blitt gjennomført på en måte som elever og lærere er enig i. Det skal denne regjeringen ha æren for. Og privatiseringsbølgen det lå an til ble stoppet.

Det finnes andre land som også gjør det bedre enn Norge, med et betydelig innslag av private skoler. Noen av disse er opprettet av religiøse eller etniske begrunnelser. Det er ikke nødvendigvis noe problem. Men der private skoler blir eliteskoler presses skolesystemet på en måte OECD advarer mot. De private skolene blir et sted hvor de beste og rikeste elevene går, de blir undervist av de beste lærerne, fordi de kan konkurrere på lønn. Mens de offentlige skolene lett blir dårlige, med svake elever og underbetalte lærere. Dette fører til større forskjeller mellom skoler. Og det ser man i Nederland og Belgia, som Knut Johannesen viser til. De har mye større forskjeller mellom skolene. Så da gjelder å gå på rett skole!

Pisa-undersøkelsen viser at Canada, New Zealand og Finland har mye mindre spredning mellom skolene. I Finland er det veldig få private skoler. Danmark og Sverige har de siste årene fått flere private skoler. De har fått større spredning i resultatene mellom skoler, og har svakere resultater enn for 2006. De går altså i feil retning. Og det mener jeg er et varsko om at man bør revurdere privatiseringsiveren.

Flere mener vi ikke kan slå oss til ro med dette. Det er helt riktig at vi er på 2000-nivå. Og det er ikke bra nok. Vi burde kunne bedre. Går man inn og ser på andre funn enn det som står i overskriftene er det ikke vanskelig å finne forhold som er for dårlig.

Undersøkelsen viser blant annet en betydelig grad av underyting i naturfag for eksempel. Mange elever sier de ikke blir faglig utfordret av lærerne. Dessuten er det alt for mange elever som klager over for mye bråk og uro i timene. Slik har det vært i alle undersøkelsene vi har vært med i, og det er ingen forbedring å spore. Ikke minst lærerhøyskolene må spørre seg om de gjør nok i forhold til å gi studentene kompetanse i klasseledelse.

Når det gjelder lesekompetanse tror jeg ikke dette er et blaff. Det jobbes mye mer systematisk med lesning i barneskolen nå sammenlignet med før. Og det vil gi enda bedre resultater. Men det forutsetter at vi fortsetter med godt og systematisk arbeid på hver eneste skole, i hvert eneste klasserom.